hits

Mannen som forandret alt

Siden mai 2008 har 78 trenere fått muligheten til å lede et lag i den øverste divisjonen i tysk fotball. Ingen har tatt bedre vare på sjansen enn Jürgen Klopp. Han har alltid gitt 100% av seg selv. Nå har tiden kommet for å sette et foreløpig punktum på en fantastisk historie. 


(Photo by Contrast / Oliver Behrendt/ullstein bild via Getty Images)

 

Dortmund var en klubb som virkelig lå nede med brukket rygg. For første gang siden milleniumsskiftet endte klubben på nedre halvdel av tabellen i 07/08-sesongen. En 13.plass i ligaen og en skakkjørt økonomi var det som var klubbens sørgelige realitiet. Ingen så spesielt lyst på situasjonen i byen som var opptatt av to ting, fotball og kull. Noe måtte gjøres. Konsekvensen var at Thomas Doll måtte ta sin hatt og gå som trener etter kun en sesong i sjefsstolen.

Inn kom 39-år gamle Jürgen Klopp. En trener som kun hadde hatt hovedtreneransvaret i Johan Gutenbergs fødeby, Mainz. Det hadde forsåvidt ikke bare vært fryd og gammen i Mainz for Klopp. Selv om han fikk laget opp til sin første sesong i Bundesliga, så slet han med å stabilisere laget skikkelig i det gjeveste selskap. Sesongen-06/07 rykket de ned, og etter at han ikke klarte å ta dem rett opp igjen, var han ferdig i klubben. Mainz har aldri vært noen tungvekter i tysk fotball. Det «eneste» klubben virkelig ble kjent for tidlig på 90-tallet var at de var blant de første som spilte med en flat forsvarsfirer under deres eksentriske trener, Wolfgang Frank. Det var dermed ingen tradisjonell libero som lå bak forsvaret som ellers markerte ut motstanderne med mann-mot-mann forsvar. Derfor var det enkelte som rynket noe på nesen da Dortmund skulle få en trener fra nettopp Mainz. En trener som heller ikke hadde erfaring som spiller selv fra toppdivisjonen.

Forvandlingen

Klopp hadde som krav at han skulle få med seg Zejlko Buvač som assistent til Dortmund. Et ønske som ble innvilget. De hadde vært gode busser siden de ble godt kjent som lagkamerater i Mainz i 1992. Buvač har ofte blitt omtalt som «the brain». En meget respektert mann på feltet - og en taktikker av rang. 

Den viktigste oppgaven for Klopp i starten av sin trenergjerning i Dortmund var å vinne folket. Skape entusiasme. Dette kunne han bedre enn noen annen. Med sine friske uttalelser og sine lovnander om at det skulle satses på unggutter som skulle få sjansen til å utvikle seg, så fikk han raskt supporternes støtte. Det kunne tross alt ikke gå så mye verre enn sesongen, før tenkte de nok. 

Den første sesongen endte med en 6.plass i ligaen. Sesongen etter havnet de en plass høyere. Supporterne merket at ting var på gang. Fotballen de spilte var respektløs overfor motstanderne. Fansen elsket å se at laget gikk i strupen på motstanderne. Laget stod skyhøyt i banen med sitt «gegenpress». Spillerne løp til de stupte. Supporterne hadde endelig fått se fotball som var lett å elske. Dette ble gjort med det som var tidenes yngste midtstopper-duo i Bundesliga. Mats Hummels og Neven Subotić, som begge var tenåringer. Førstnevnte var avskrevet i Bayern München hvor han kun fikk en a-kamp i ligaen. Sistnevnte hadde Klopp tatt med seg på flyttelasset fra Mainz, hvor han kun hadde en sesong med a-lagsfotball bak seg. Disse skulle være ryggraden i laget. I den andre og tredje sesongen fikk fansen virkelig se hvordan Klopp holdt ord. Minst seks av de som spilte fast på laget var til enhver tid under 21 år. 

Gull!

Den første virkelige jubelsesongen kom under Klopps tredje år i Dortmund. Han hadde klart det utrolige. Gullet var sikret. Regjerende seriemester Bayern München var vippet ned fra tronen. De endte hele ti poeng bak de gule og sorte, med Bayer Leverkusen i mellom dem på tabellen. Erkerivalen Schalke 04 endte helt nede på en 14.plass. Det kunne ikke bli bedre enn dette trodde folk.

Nils Arne Eggen har alltid sagt at det vanskeligste er ikke å ta et ligagull, men det å gjenskape suksess. Det å forsvare et gull er den ultimate utfordringen. De sultne og til dels lokale ungguttene til Klopp var klare for denne utfordringen. På første forsøk så klarte de det ulitimate med poengrekord i Bundesliga på kjøpet. I tillegg ble det klubbens første «the double». I cupfinalen slo de Bayern München. Laget de sesongen etter skulle møte i selveste Champions League-finalen. En finale de tapte. Likevel var klubben i aller høyeste grad gjenreist. Klopp hadde gjort Dortmund om fra en stor klubb til en storklubb. Dortmund var igjen en klubb å regne med. Klubben var kun timer unna konkurs i 2005. Økonomien var på dette tidspunktet såpass solid at de igjen kunne finne frem nøkkelen til safen og legge av penger etter endt sesong. Sorgens tårer var erstattet med gledestårer. Dortmund hadde blitt en klubb det var lett å bli glad i.

Han forandret oss

«Den tyske treneren» har vi ofte her i Norge karakterisert som en streng og lite karismatisk skikkelse. Derfor har det vært en berikelse for oss her oppe på Galdhøpiggen å bli kjent med noen som bryter så mye med det inntrykket vi har bygd opp. Vi har gledet oss til intervjuene og i det hele tatt til bare det å se Klopp i tv-ruta. Han har for oss på mange måter blitt den tyske Nils Arne Eggen. Jeg vet selv hvordan jeg har gledet meg over å se engasjementet til Klopp på sidelinjen. Måten han forandrer lynne fra å være fly forbannet i det ene sekundet, til mors beste barn i det andre sekundet. Det er noe frigjørende med Klopp. Han er ikke A4, men hvem er det som egentlig liker A4?

Klopp er kanskje den treneren som har fått oss til å åpne øynene litt for det som har vært utenfor den tradisjonelle tippekampen. De siste årene har vi sett at stadig flere søker mot Tyskland for å hente inspirasjon. Norsk Fotballtrenerforening har vært der, og trenerspirer har skrevet om Borussia Dortmund i deres UEFA A-lisens oppgaver. Vi har fått hodet litt opp av vår egen kakeboks. Noe takket profilen Jürgen Klopp.

På pressekonferansene i Tyskland sitter journalistene å logrer som våryre hunder når Klopp setter seg. De vet Klopp kommer til å servere godbit etter godbit. Jeg har selv vært tilstede på slike seanser. Det har aldri vært spesielt farlig for journalistene at Klopp for eksempel har omtalt gjestenes keeper som Jens Lehmann, selv om det tross alt var Oliver Baumann som stod i mål for Hoffenheim 4.desember 2014. Han repeterte gjennom alle kveldens intervjuer at Lehmann stod en god kamp. En sjarmerende feil kan en på mange måter kalle det. De vet at Klopp ikke snakker ut i fra noen mediemanual. Klopp snakker med hjertet.


(photo by Juergen Schwarz/Bongarts/Getty Images)

Sitatene

Noen klassikere fra Klopp:

Etter en dårlig førsteomgang: «Jeg fortalte spillerne mine i pausen: Siden vi likevel er her, kan vi ikke likegodt spille litt fotball?»

Om forskjellene mellom Klopp og Wenger: «Han liker å ha ballen, spille fotball og slå pasninger. Det er som et orkester. Men de spiller rolige sanger. Jeg liker heavy metal».

Om å konkurrere med stormakten Bayern München: «Vi har pil og bue, og om vi sikter bra så kan vi treffe målet vårt. Problemet er at Bayern har bazooka».

Om å takle skuffelse etter et tap: «Da jeg ga det første intervjuet var jeg veldig skuffet. Etter det andre ti minutter senere følte jeg meg bedre. Om en halvtime vil jeg antageligvis føle at vi vant kampen».

Da han ble spurt av en Schalke-supporter om hvordan det var å bli tyske mestere: «Hvordan forklarer du for en blind person hva farger er»?

Om det å miste Mario Götze til Bayern München: «Han forlater klubben fordi han Guardiolas favoritt. Dersom det er noens feil, er det min. Men jeg kan ikke gjøre meg selv lavere og begynne å lære spansk».

Om det å slå Bayern München: «Da Dortmund sist vant her for 19 år siden, så fikk de fleste av spillerne mine fremdeles pupp.».

Om Mats Hummels sitt lange skadeavbrekk: «Vi skal vente på han som en god kone venter på sin mann i fengselet».

Etter en sterk 5-0 seier mot Kaiserslautern etter fem serierunder: «Jeg vil sammenligne dette som å få en god start i bob. Om en får en god start der så går en ikke ut av boben midt i løpet og forklarer alle hvor god starten var»?

Om en av hendelsene som gjorde at han ble utvist fra trenerbenken: «Jeg spurte fjerdedommeren: Hvor mange feil har du lov til å gjøre? Om det er 15, så har du en igjen».

 Mr.100% 

Klopp har som nevnt tidligere alltid gått inn med hele seg i det han har bedrevet. Det har vært en suksesshistorie, men det har vært krevende for Klopp selv. Nå strekker ikke motivasjonen til lenger, og han er i ferd med å avslutte karrieren for denne gang i Borussia Dortmund. Han klarer ikke å gi 100% av seg selv lenger. 90% Klopp er ikke godt nok for hverken han eller klubben. Så det er et takknemlig brudd. Klopp og Dortmund har vært ett lenge nok. Den lengstsittende treneren i Dortmunds historie takker for seg med hjemmekamp mot Werder Bremen lørdag 23.mai. Den siste sesongen ble av det merkelige slaget. Før siste runde ligger Dortmund på syvende plass, og de har i beste fall muligheten til å bli nummer seks på tabellen. Slik den første sesongen også endte under Klopps ledelse. Uavhengig av utfallet av den siste hjemmekampen, så blir den siste kvelden «hjemme» noe Klopp kommer til å huske resten av livet.

Han vil bli hyllet slik ingen har blitt hyllet før.

En helt skal takkes av, en epoke er over.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar